Logg på

Transkripsjon Sammenheng rusmiddelbruk og vold

I denne videoen skal du få innsikt i hva vi vet om sammenhengen mellom bruk av rusmidler og vold.
 
Hvert år publiseres over tusen forskningsartikler som handler om forholdet mellom rus og vold. Studier både av befolkningen generelt og mer spesifikke grupper av mennesker indikerer klart at bruk av rusmidler er assosiert med både å være utsatt for- og å utøve vold. Verdens helseorganisasjon fremhever bruk av rusmidler som en av de viktigste risikofaktorene for vold.
 
Vold er et vidt begrep med mange undergrupper. Når jeg snakker om vold i denne videoen handler det først og fremst om vold som en fysisk handling mot en annen person med intensjon om å påføre skade. Denne videoen handler om hvordan vi kan forstå sammenhengen mellom vold og rusmidler generelt. Hvordan dette ser ut mer spesifikt for ulike rusmidler, vil vi gå inn på i en annen video i denne modulen.
 
samfunnsnivå er det vist at høyere konsum av alkohol i befolkningen er
forbundet med høyere forekomst av vold totalt i samfunnet. Og hvis alkoholkonsumet i befolkningen øker, så øker også forekomsten av vold.

første bilde.png
Dette ser man spesielt i samfunn der man har en drikkekultur der man oftere drikker seg beruset, slik som i de nordiske landene.
 
Tilsvarende har man sett at en nedgang i alkoholbruken i et samfunn er forbundet med at det skjer en samtidig reduksjon av vold.

andre bilde.png

individnivå ser man også en klar statistisk sammenheng mellom rusmiddelbruk, og både å utøve vold og å være offer for vold. Både i forbindelse med politianmeldte voldssaker, voldsskader som er behandlet ved sykehus og akuttmottak og ved vold i nære relasjoner, ser man ofte at rusmidler ofte er involvert. Generelt ligger dette et sted mellom en tredjedel og halvparten av tilfellene. Mindre enn halvparten av voldssakene i Norge blir anmeldt, og mange oppsøker heller ikke helsehjelp som følge av volden. Så det betyr at man kan ikke uten videre generalisere fra statistikk at dette er all vold i samfunnet.
 
En annen ting som tyder på at det er en sammenheng mellom rusmiddelbruk og vold, er at vold skjer oftere på steder og tidspunkter der det benyttes mye rusmidler, for eksempel ute på byen og i helger.

tredje bilde.png

Og videre, ser man at omfanget av rusbruk er en viktig faktor. Generelt så kan man si at risikoen for vold øker med hvor beruset man er, og jo oftere man er beruset. Samtidig så vet vi at omlag halvparten av tilfellene med samtidig vold og rusbruk begås av mennesker som ikke har omfattende rusproblemer, eller opphoping av andre risikofaktorer. Så det er liten tvil om at vold er assosiert med bruk av rusmidler. Men betyr det, at det er rusmiddelet som forårsaker volden? Det kan man ikke uten videre konkludere, basert på at det finnes en assosiasjon.


fjerde bilde.png

Hvis man skal si noe om dette, så må man også vise at rusmiddelbruken kom før voldshandlingene. Og det kan også være at denne sammenhengen kan forklares av andre bakenforliggende faktorer, som er forbundet både med å bruke rusmidler, og ha en tilbøyelighet til å bruke vold. 


5 bilde.png

For eksempel så er omfattende rusmiddelbruk og vold vanligere blant mennesker med impulsive og antisosiale personlighetstrekk. Og i tillegg så har vi ting som oppvekst og livserfaringer, ulike psykiske plager og individuelle forskjeller i hvordan man reagerer på rusmidler påvirke denne sammenhengen mellom rus og vold. Det er også mange kontekstuelle faktorer som kan påvirke, som hvilket miljø man lever i, sosiale forhold og aktuelle livsbelastninger.

 
Vi vet også at sammenhengen mellom rus og vold går begge veier. Forskning viser at de som har en problematisk bruk av rusmidler, så er det flere som har blitt utsatt for vold og overgrep, sammenlignet med personer som ikke har rusproblemer.

7  bilde.png


Og en måte vi kan forstå dette på, er at rusmidler kan bli en måte å håndtere psykiske plager og lidelser som man har utviklet som følge av at man har blitt utsatt for vold og overgrep. I tillegg så kan det å ha blitt utsatt for vold og overgrep i barndommen, påvirke hjerne- og personlighetsutvikling på en slik måte at man får vansker med å regulere egne følelser, at man tåler stress dårligere, og at man kan få sterkere reaksjoner på rusmidler. Og alt dette er ting som kan gjøre en mer sårbar for å utvikle rusproblemer senere. Derfor et det svært viktig at man kartlegger voldserfaringer og traumer blant mennesker som har rusproblemer.
 
Så selv om det er liten tvil at vold er assosiert med bruk av rusmidler, så er det viktig å huske at denne sammenhengen er kompleks og dynamisk. Sammenheng mellom rus, vold og psykiske lidelser er tema som får mye oppmerksomhet i media, og ofte skaper usikkerhet i behandlingsapparatet.

8  bilde.png


Vi vet at på gruppenivå er det å ha en alvorlig psykisk lidelse, spesielt psykoselidelser og enkelte personlighetsforstyrrelser, en risikofaktor for å utøve eller være offer for vold. Man vet imidlertid at rusmiddelproblemer er svært vanlig blant mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Opp mot halvparten har en samtidig ruslidelse, noe som øker risikoen for vold vesentlig.




Her ser vi en figur fra en kjent amerikansk studie som ble utøvd i 2009, som utforsket denne sammenhengen mellom rus, psykisk lidelse og vold. I denne studien så ble over 30.000 deltakere kartlagt, blant annet for psykiske lidelser, ruslidelser og tidligere voldshistorie. Og så gjorde man en ny undersøkelse av de samme personene to år senere. De spurte om de hadde vært involvert i noen voldshendelser i løpet av de siste to årene.

 

Resultatene av denne studien, viser at det ikke var noen signifikant økt risiko for vold blant de som hadde en alvorlig psykisk lidelse, dersom de ikke hadde en samtidig rusproblemer eller tidligere voldshistorie.

Blant de som hadde både rus- og psykisk lidelse, viste resultatene en dobling av risikoen sammenliknet med de som kun hadde en psykisk lidelse. Det som imidlertid er den klart sterkeste risikofaktoren, er tidligere voldshistorie.
 
Blant de som hadde kombinasjonen ruslidelse, psykisk lidelse og voldshistorie, var risikoen for å utøve vold ca 10 ganger høyere enn for de som kun hadde en psykisk lidelse.

Det finnes flere andre studier som har gjort tilsvarende funn. Dette indikerer at mye av den økte risikoen for vold blant mennesker med alvorlig psykisk lidelse, kan forklares av andre forhold enn den psykiske lidelsen i seg selv. Så det er viktig å være oppmerksom på eventuell risiko for vold blant mennesker med alvorlig psykisk lidelse, men dette må ses i samspill med andre risikofaktorer, spesielt personens historie med vold og problematisk rusmiddelbruk.
 
Men hva er det med rusmiddelbruk som gjør at det øker risikoen for vold?
 
I en annen video i denne modulen går Helge Hoff gjennom det vi kaller for beslutningsteori. Utfra denne teorien vil en voldshandling alltid være et resultat av en beslutning om å utøve vold fremfor å ikke gjøre det. Men denne beslutningen trenger verken å være
bevisst eller rasjonell.
 
I beslutningsteori, forstås en risikofaktor som noe som påvirker beslutningen om å handle voldelig gjennom enten å motivere en person til å utøve vold, redusere hemninger mot å utøve vold eller destabilisere beslutningsevnen hos en person slik at vold blir mer sannsynlig.



Så når man står overfor en bruker/pasient der voldsrisiko og rus er aktuelt må man
stille seg spørsmålet:
 
Hvordan bidrar bruk av rusmidler til å motivere, destabilisere beslutningsevnen og
redusere hemninger for å utøve vold for denne personen.
 
En måte rusmidler kan bidra til å redusere sperrer eller fjerne hemninger en vanligvis har for å utøve vold, er gjennom å påvirke prosesser i hjernen som er forbundet med å oppleve frykt. («Reduserer frykt»). Frykt hjelper oss å unngå trusler og trekke oss unna hvis vi er i situasjoner som kan være farlige. Når fryktresponsen blir svekket kan det til å bidra til å fjerne hemninger man vanligvis har for å oppsøke en potensielt voldelig situasjon, eller at man reagerer med å konfrontere heller enn å trekke seg unna dersom man står i en potensielt voldelig situasjon. Denne effekten ser man spesielt ved bruk av alkohol og høyere doser av benzodiazepiner.
 
Bruk av rusmidler kan også bidra til å endre tankeprosesser og kognitive ferdigheter som
kan medføre at man blir mer impulsiv, feiltolker signaler og får nedsatt vurderingsevne.
På denne måten kan rusmidler øke risikoen for vold gjennom å destabilisere beslutningsevnen, det vil si at det svekker evnen til å gjøre gode valg. Dette gjelder spesielt i forhold til alkohol.
 
Det at rusmidler kan destabilisere og redusere hemninger, er nok de viktigste forklaringene på hvorfor rusmidler øker risikoen for vold. Rusmidler kan også bidra til å motivere til vold. Noen blir mer irritable og aggressive når de ruser seg, og må få utløp for dette. Eller de reagerer lettere med aggresjon ved opplevde provokasjoner.
 
Og i noen tilfeller, kan bruk av rusmidler kan i noen tilfeller også motivere til vold gjennom direkte påvirke tankeinnholdet på en slik måte at vold oppleves som en god ide. Dette kan være at rusmidler utløser eller forsterker psykotiske forestillinger om at man er i fare eller at noen utgjør en trussel, og at man reagerer med vold for å håndtere dette. De rusmidlene som er sterkest forbundet med psykose er amfetamin og cannabis.
 
I tillegg kan rus være en motivator for vold på mer instrumentelle måter, for eksempel ved at en som følge av avhengighet/abstinenser utøver vold i den hensikt å anskaffe seg rusmidler. I videoen som handler mer spesifikt om sammenhengen mellom ulike rusmidler og vold kan dere lære mer om disse virkningsmekanismene.
 
Dette var en kort gjennomgang av noe av den forskningen som finnes på sammenhengen mellom rus og vold. Hvis dere ønsker å lære mer om dette, kan dere se på litteraturen som ligger i referanselisten i denne modulen.
 
Oppsummert er det liten tvil om at bruk rusmidler kan øke risikoen for vold. Samtidig er det viktig å huske på at de fleste verken utøver eller utsettes for vold selv om de er påvirket av rusmidler. Og først og fremst, så øker rusmiddelbruk risikoen for vold gjennom at det destabiliserer og reduserer hemninger ytterligere hos personer som har en risiko eller tilbøyelighet til å reagere med vold og aggresjon fra tidligere.
 
Når vi skal vurdere betydningen bruk av rusmidler har for å øke risikoen for at en person skal utøve eller bli offer for vold, er det imidlertid nødvendig å gjøre individuelle vurderinger av personens rusmiddelbruk i samspill med egenskaper ved personen, historie og livserfaringer, og miljøet personen ferdes i.






 

 Gjenbruk av katalogelement

30. juni 2021
61
28. juli 2021
Nei
Innholdsside
Transkripsjon Sammenheng rusmiddelbruk og vold
Kunnskapsmoduler:Basiskartlegging