Logg på

Transkripsjon Vold som valg

​I videoen «Forventinger til voldsrisikovurderinger» var det et sentralt poeng at vi må prøve å forstå hva voldsproblemet handler om for denne konkrete personen, for å prøve å forebygge vold. Det hjelper oss til å redusere antall risikofaktorer personen eventuelt har, ned til et antall som er mer håndterbart når det gjelder å finne gode, forebyggende tiltak, og for å prøve å få iverksatt disse. For å forstå hvilke risikofaktorer som er viktigst for å forstå akkurat denne personens voldsproblem, trenger vi et rammeverk – et teoretisk forankret hjelpemiddel om du vil. Et slikt rammeverk er «Beslutningsteori», som jeg vil snakke om i denne videoen.

 
Ifølge beslutningsteori, er vold en villet handlet. En handling personen har gjort med hensikt basert på et valg. Vi mennesker er handleaktører som handler basert på en forventning om at vi kan oppnå noe med det vi gjør. Det betyr at personen har tenkt før han eller hun utøver vold. Det er ikke tilfeldig når en person utøver vold, hvordan eller mot hvem. Faktisk er det slik at de mest voldelige ikke er voldelige hele tiden, men som for oss betyr at vold involverer tenkning og valg. Beslutningen om å utøve vold kan være gjort svært hurtig, basert på lite informasjon, eller på en feilvurdering av omgivelsene. Men det er likevel tenkning og et valg bak handlingen. Det betyr ikke alltid at folk er bevisste på hva de prøver å oppnå med det de gjør, eller hvordan de kom fram til beslutningen om å gjøre det de gjorde. Det betyr heller ikke at beslutningen er den logisk mest riktige.
 
Ifølge beslutningsteori starter en voldshandling med et behov – noe man vil oppnå. Bare noen av de som har dette behovet begynner å tenke at vold er en god ide for å oppnå det de vil. Og bare noen av disse igjen bestemmer seg for å utøve vold. Og av de som har bestemt seg, er det bare et mindretall som ikke ombestemmer seg. De fleste kommer på bedre tanker, eller finner ut at de ikke hadde klart å gjennomføre det de egentlig hadde bestemt seg for. Vi kan forebygge vold langs hele denne beslutningskjeden.
 
Voldsrisikovurdering handler i lys av dette om å tenke systematisk rundt hva vi kan gjøre for å hindre at personen får en voldstanke, eller for å hjelpe personen til å bli flinkere til å sensurere voldstanker. Eller hvis dette heller ikke går, redusere personens opplevde muligheter til å utøve vold. Ifølge beslutningsteori er det som ligger bak og påvirker beslutningen om vold, risikofaktorer. Risikofaktorer kan spille flere ulike kausal eller årsaksmessige roller i beslutningen om å utøve vold. De kan motivere til vold, redusere hemninger mot vold, eller destabilisere særlig beslutningen om å utøve vold. Hva tenker du kan motivere en person til å utøve vold, eller sagt på en annen måte; hva kan være fordeler med å utøve vold?

vold som valg 1.png

Her ser dere en oversikt over vanlige motivatorer for vold, ting som kan gjøre at vold virker som en god ide akkurat der og da. Kan du kjenne igjen noen av disse hos deg selv, dersom du tillater deg selv å dyrke en liten voldstanke?

 
Risikofaktorer som fungerer som motivatorer, er det som gjør at du får en voldstanke, eller som får vold til å virke som en god ide akkurat der og da. For eksempel kan vold virke som en god ide, dersom du har en vrangforestilling om at noen prøver å drepe deg eller noen du er glad i. Eller dersom du har et rusproblem, er helt tom for penger og trenger ny rus raskt. Selv om det kan være mange opplevde fordeler med å utøve vold, sensurerer de fleste voldstankene sine. De har hemninger eller sperrer mot vold. Bruk et sekund til å tenke på hva som holder deg igjen fra å handle på en voldstanke.

vold som valg 2.png

Her ser du vanlige sperrer eller hemninger mot å utøve vold. Uten at jeg kjenner deg, tipper jeg at du har flere av disse sperrene på plass. Her ser dere motstykket til disse sperrene eller hemningene. Eller det som vi har valgt å kalle for hemningsfjernere. Hemningsfjernere reduserer sannsynligheten for at du vil skyve voldstanker ut av hodet, eller sagt på en annen måte – redusere de opplevde negative konsekvensene av å utøve vold. Det er lett å forstå at en person har få eller svake hemninger mot å dyrke voldstanker videre, er nærmere en beslutning om å utøve vold, enn en som har sterke og mange hemninger på plass. Risikofaktorer som fungerer som hemmere er det som ligger bak, som gjør at sperrene mot vold er redusert. Det kan for eksempel være holdninger som støtter opp om voldsbruk, voldelige venner, eller en personlighetsforstyrrelse eller et traume som gjør at du har svekkede evner til empati. Den tredje måten en risikofaktorer kan være årsaksmessig knyttet til en voldshandling, er gjennom å fungere som en de-stabilisator. Med det mener vi at risikofaktoren forstyrrer selv beslutningsevnen.

vold som valg 3.png

Her ser du ting som kan påvirke en persons beslutningsevne i negativ retning. Risikofaktorer som fungerer som de-stabilisatorer er årsaken til at dette skjer. For eksempel vet vi at psykose ikke bare handler om at tankenes innhold kan forandre seg, men også kan påvirke måten vi tenker på. Det kan også mange rusmidler, som gjerne gjør deg midlertidig dum, selv om det ikke virker slik der og da. Det er slik at noen risikofaktorer gjerne fungerer mest som motivatorer, eller som hemningsfjernere ved å bidra til å redusere sperrer mot vold. Andre kan både motivere, redusere hemninger og påvirke beslutningsevnen.

 
Vil du vite mer om hvordan ulike rusmidler virker inn på beslutningen om å utøve vold, kan du se videoen «Ulike rusmidler og vold» av Thomas Haug.









​​​​​​​​​

 
onsdag 30. juni 2021
64
onsdag 28. juli 2021
Nei
Innholdsside
Transkripsjon Vold som valg
Kunnskapsmoduler:Basiskartlegging